GRATULERER RINUS!!!

Gratulerer så masse til Rinuspinus som har levert hovedoppgave i dag! Og velkommen i klubben! Oss mennesker med hovedfag er i ferd med å bli en sjelden rase (enda sjeldnere enn før) nå som alle master-menneskene tar over. Så vi må holde sammen og framheve vår verdi. Ikke noe galt med master, men en hovedoppgave er nå større da:-)

Trineliten husker godt når hun leverte sin hovedoppgave for noen år siden. Den deilige følelsen av å ha gjort noe skikkelig, og på en måte satt akademiske spor etter seg. Og så dagen etter, da man kunne sette seg i sofaen og la alle detaljene og kunnskapen bare renne ut av hodet...

Det skumleste var å vente på resultatet av oppgaven. Trineliten var så nervøs at Rinus måtte være med inn på kontoret som støtte når man ringte universitetet for å få karakteren sin. Og så var alt bare fryd og glede, og Trineliten og Rinuspinus gikk ut og spiste konfektkake og drakk hvitvin midt i arbeidsdagen. Trineliten tilbyr herved Rinus sin støtte til å gjøre alt dette. Vi starter senere i dag, og alle venner av Rinus er invitert til å være med! Feire, feire feire...

Fotball og kjærlighet

Verden er sannelig ikke lett. Nå har Trineliten i ukevis vært sint på hele eliteserien i fotball og fnyst til alle som har påpekt at laget sitt (Tromsø, Tromsø, laget som står på...) har tront nederst på tabellen. (Har til og med begynt å bruke hedersbetegnelse på sisteplassen - hvem er det som har bestemt at man bare kan "trone" på øverste plass, det er en stor bragd å ligge sist også!) Uansett, den siste uka har lykken snudd, og i går ettermiddag tok Tromsø et solid hopp oppover tabellen. Er fortsatt ikke sikret plass til neste år, men uansett en gledelig "turn of events". MEN: Aldri så godt at det ikke er galt for noe... Selvsagt, når Tromsøspillerne trosser snøstorm og skader for å karre seg oppover tabellen, så må det gå ut over noen. Dersom noen rykker oppover, må andre rykke nedover. Rangering er selve grunnprinsippet i en tabell. Derfor var ikke gleden enerådende i det tromshamarske hjem i går. De som havnet på kvalikplass etter gårsdagens runde var typisk nok Hamkam-gutta. Og da var vi jo nesten like langt. Hvert eneste tilløp til jubel fra Trineliten ble møtt - naturlig nok - med grumfete triste utbrudd fra Mannen. Og slik gikk nå kvelden...

Trineliten ønsker Mannens lag lykke til på søndag og håper at vi alle kan være glade og blide i neste uke. Bortsett fra ekle BondeRøkkeMoldeFolk, he he. Men hvis det bare går bra for et av lagene, og det blir Trinelitens lag, så trenger jeg hjelp. Har noen gode tips for å plastre såre fotballfølelser hos Mannen sin? Vil gjerne ha tips innen søndag, når jeg skal på Ullevaal sammen med familie fra Nord og etterpå hjem til uviss stemning. Trenger bombesikker plan for å få dette til å gå glatt uansett utfall. Fotball og kjærlighet er jammen ikke lagd for å gå hånd i hånd...

Uoverkommelige meningsforskjeller?

Trineliten og Mannen diskuterer. Utgangspunktet denne gang er TV-serien Kronprinsessen, som er laget på boken til Hanne Vibeke Holst. Trineliten leste boken i sommer og syntes den var bra - og litt skummel. Hovedpersonen er en ung og uredd kvinne som blir kastet inn i politikken som miljøminister, og som blir fullstendig herset med av presse og gamle garvede mannlige politikere. Boken ble skrevet for å bli en serie på dansk TV, men den danske kanalen syntes boken hadde for mange likhetstrekk med dansk politikk og turte rett og slett ikke å lage serien. Derfor laget svensk TV den i stedet.

På tross av dette sier Mannen at slike ting aldri kunne skjedd i virkeligheten. Og i ALLEFALL ikke i Norge, som tydeligvis er kjempeforskjellig fra Sverige og Danmark. Trineliten kjenner seg derimot igjen i mange ting, selv om det er klart at en TV-serie setter ting litt på spissen. Tendensene er i alle fall skummelt likt norsk politikk. Det er jo soleklart at kvinner i politikken - og sikkert også i næringslivet og andre steder - blir behandlet og sett på på en annen måte enn menn. Det stilles ulike krav til menn og kvinner, og det er desverre fortsatt stuerent å behandle kvinnelige politikere på en måte som ingen ville funnet på å gjøre med menn.

Ta som eksempel en typisk kvinnelig politiker. Hardtarbeidende, grundig, kan sakene, setter sin ære i å bli god på fagfeltet sitt. Og forbigås systematisk av den enkle grunn at slike verdier ikke blir sett på som viktige i politikken. Det er de mannlige verdiene som skal avgjøre om en politiker er god eller ikke. Disse verdiene kan kokes ned til én grunnverdi: Hvor høyt kan du rope? En politiker vurderes gjerne ut fra dette. Hvor mye plass man tar, hvor ofte man er i media, og hvor mange lettvinte poenger man kan lire av seg i en debatt. Da blir altfor ofte kvinnelige politikere taperne. Særlig siden det også ligger i de mannlige verdiene å ubeskjedent fremme seg selv og sitt kandidatur til ulike verv og posisjoner.

Slik sett er hovedpersonen i Kronprinsessen en interessant karakter. Hun har en sterk tro på seg selv, og vet hva hun er god for. Derfor blir også fallhøyden så stor. En kvinnelig politiker som ikke er underlegen, som stjeler scenen - det skjer for eksempel på pressekonferansen med de nye regjeringsmedlemmene - en slik kvinne blir for "mennene som styrer politikken og pressen" nesten det verste av alt. Fordi hun spiller på de mannlige politikernes banehalvdel og kan de samme triksene, utgjør hun en trussel som må elimineres. Hvert minste feiltrinn blir blåst opp, og gjør hun ingen - så fabrikeres det feiltrinn av pressen og medpolitikerne.

Og til de som ikke tror at dette kunne skjedd i norsk politikk: Se dere omkring. Sier ikke mer.

Lei, lei, lei av å være syk!

Nå er Trineliten sykemeldt ut uka. Kjedelig. Særlig når man ikke får sove fordi man bare hoster. Legen sa i dag at man har bronkitt i tillegg til bihulebetennelsen. Og penicillinet tar ikke bronkitt. Så det må liksom bare gå over - ved hjelp av hostesaft og hvile. Sukk. Dårlig samvittighet for å ikke være på jobb i en kjempetravel uke. (Hvorfor har kvinner alltid det?) Men skjønner jo at det ikke er lurt å gå på jobb når man knapt nok klarer å lage en kopp te uten å bli utslitt. Og er nok i tillegg ganske smittsom for tiden...Nå kan bare lese søplebøker (krim og sånt) og se på tv og snakke med fiskene.

Har noen gode tips til andre sykeaktiviteter som ikke krever at man er i form til noe som helst?

PS: Se Rinus, så fin Trinosaurus...

Ok, stopp nå!

Nå plutselig tippet Trineliten over. Fra passe etablert ung dame til halvgammel kjerring med husmortendenser. Skummelt. Det holder i massevis med mann og bil og rekkehus og nylig passert tredveårsdag, nå er det på tide å trekke en slags grense. Skulle gjort det visuelt med kritt eller silkebånd for markeringens skyld, men har ikke langt nok bånd og Mannen driver og vasker gulvene så krittstreker blir neppe populært. Derfor trekker jeg grensen ordentlig og offentlig her i bloggen i stedet, slik at dere som leser bloggen kan minne meg på den når det trengs. Vær så snill, gjør det!

Saken er at jeg et i et vilt, galskapens øyeblikk i sted seriøst vurderte å bli Tupperware-forhandler. (Det setter seg i halsen på meg bare jeg SKRIVER ordet, så det er nok et godt tegn!!!) Grunnen til at Tupperware plutselig virket forlokkende, er at etter et helt års jakt på en skikkelig salatslynge - veldig nyttig og etterlengtet kjøkkenredskap, ikke gammel dame-tendenser - så fant jeg endelig en i Tupperware-katalogen. Det sto en dame på et kjøpesenter i forrige uke og prøvde å få forbipasserende til å ville bli TW-forhandlere, og i et svakt øyeblikk ga jeg meg i snakk med henne - bare for å få en nærmere kikk på salatslyngen altså. Tydeligvis så jeg ut som en passe person for å holde Tupperwareparties (skrekk og gru!) og på andre måter forhandle kjøkkenutstyr til venner og familie, og tross store protester fikk jeg med meg en katalog så jeg kunne tenke på saken. I dag kikket jeg i katalogen og mer eller mindre siklet over salatslyngen. Siden dette er selvransakelsens tid må jeg innrømme at jeg også fant flere andre ting som så flotte ut. Problemet er at man bare kan bestille dem gjennom autoriserte TW-forhandlere. Tekstet mamma for å høre om hun kunne bestille ting fra sin Tupperware-venninne, men hun hadde sluttet som forhandler. Dermed var det gjort. Akkurat der og da skjedde det svake øyeblikket. Legger meg flat og tilstår alt, og lover å gjøre bot for urene tanker.

Slik, nå har jeg skriftet og forklart hvorfor det er aldeles tvingende nødvendig å trekke en grense. Trineliten vet ikke lenger sitt eget beste og må passes på. Kan skyldes at man for øyeblikket har feber og går på kraftig penicillinkur for BÅDE bihulebetennelse og lett lungebetennelse (hvorfor kan man ikke få en normal høstforkjølelse som andre mennesker ?!?) men best å ikke ta noen sjanser. Må øke intensiteten av ungdomsaktiviteter framover. Spørsmålet er bare: Hva gjør egentlig ungdom i dag? Holder det å gå på café og shoppe på Indiska? Eller må man gå med korte topper og snakke rart? Trineliten vil jo ikke tippe vektskåla for langt andre veien heller. Man er jo etablert og voksen, og trives med det. Så lenge man kjøper Ole Brumm-artikler og morsom hårpynt så går det kanskje bra. Elsker fortsatt all slags dill. For å sitere god venninne som studerer medisin, så er Trineliten "Queen of dill". Må bare ikke la Tupperware-dill erstatte annen slags dill så holder man seg på riktig side av grensen. Herved avgjort.

PS: Salatslyngen til TW tok FIRE liter salat, de vanlige tar maks to liter. Hva er vitsen med det liksom, hvem spiser så lite salat? Veldig fin altså:-)

Stakkars Trineliten

Trineliten er syk. Ikke noe gøy med folk som bare klager når de er syke, men siden det er midt på natta og Trineliten ikke får sove så er det litt lov å klage allikevel. Bihulebetennelse er ekle greier. Halsen og hodet og nesen og ørene er helt tette, slik at hvis hodet legges ned på puten så får man store problemer med å puste og må bare stå opp igjen. Dårlige greier.

Det er veldig kjedelig å være syk og ikke få sove. Både Mannen og fiskene sover søtt, så kan ikke slå på lys andre steder enn på arbeidsrommet og kjøkkenet. Feber og alt ville dessuten garantert hatt best av litt søvn. For ikke å snakke om humøret sitt - det er ikke akkurat til å juble over. Trineliten hadde dessuten en lesekø med fem seks bøker som sto i bokhylla. Bøker ligger nå på loftet i esker. Sier ikke mer.

Nå går Trineliten og varmer seg en kopp krydderte som har laget selv på masse rare greier. Heter Krydderte fra Kashmir og er kruttsterke saker. Funker mye bedre enn hostesaft og andre skumle ting. Men er kanskje ikke så bra for magen, som allerede er i ulage grunnet antibiotikakur for bihulebetennelse. Sukk . Kanskje drikke snill urtete i stedet. Sleepytime er teen sin midt på natta tror jeg. Kanskje også synge vuggesang inne i hodet sitt for seg selv. Da vekker man verken Mannen (igjen!!!) og begynner ikke å hoste, nyse eller andre irriterende ting. Best det.

Ekkel dag

Grunnet stor happening kalt Øvelse Oslo 2006 er omgivelsene en tanke absurde i dag. Masse politibiler uler rundt på rad og rekke med blålysene sine, T-banen er bare kaos og sikkerhetsnivået på jobb er hevet til veldig slitsomt nivå. Pin-koder for å åpne alle dører, sperringer og uniformerte vakter overalt. Gir ekkel creepy katastrofefilmaktig følelse. Ville nesten ikke blitt det minste forbauset over å se fly komme susende mot tårnet på Rådhuset, eller merke bedøvende gass komme snikende. Huff.

Innser at kanskje mest er offer for overutviklet fantasi som også kan gi negative tankevibber. Men når fantasien får såpass god næring, så er man selv nærmest uforskyldt. Ikke engang koselig varmende suppe til lunsj eller søte små elefanter på kontorveggen kan få vekk uhyggesfølelse. Trenger tegnefilm. Disneyklassikere eller Tom og Jerry burde avgjort vært integrert del av arbeidsdag. Skal kanskje ta opp på neste morgenmøte. Hvis overlever dagen.

Liten mandagsoppmuntring...

Sommerfugler og blomster.
Beste jeg vet!
Vil ha begge deler i den nye hagen:-)

Nødanrop fra rydde-helvete

Haaater papirer, neglelakkglass, cd'er, små pyntesaker-dill, bøker, kjøleskapsmagneter, gamle kvitteringer, planter, juicepresser, fortografier, gamle postkort, sminke, penner og hårstrikker. Stort sett alt jeg har. Og støv. Hater det.

Endelig helg...?

Har veldig merkelig ambivalent følelse i forhold til forestående helg. Normalt er fredag ettermiddag kanskje ukas deiligste tidspunkt, med produktiv lang uke bak seg og uforpliktende, avslappende og deilig helg foran seg. Nå er imidlertid ikke så sikker på om det er bra med helg denne helgen. Vanlige sløve helgeaktiviteter - som lese skjønnlitteratur, se dvd-er, gå tur og lage mat - er erstattet med rydde-pakke-helvete før FIRE (!?!) meglere skal gjøre sitt inntog i leiligheten neste uke. Mannen har nesten overgått sitt sedvanlige hedmarkske selv i grundighet denne gangen... Men klager ikke - ser bare fram til den morsomste delen av flytting som er møblering, smårydding og mottak av nydelig hjemme-følelse i ny leilighet.

Nå i helgen er det imidlertid den gamle leiligheten som gjelder, og Trineliten har mest lyst til å gjøre som Nemi i Dagbladet i dag:

Imponert nå!

Oioioi. Trineliten lar seg lett imponere av folk som bruker tiden sin på noe ingen andre ville kommet på å bruke tiden sin på. Noen har nå brukt tre år av sitt liv på å lage en modell av Harry Potters skole - gode gamle Galtvort/Hogwarts - av fyrstikker!(gå inn på lenken og se slides-showet lenger ned på siden) En halv million fyrstikker og 57 liter lim, og sikkert ikke altfor mange tommeltotter. Trineliten har lyst på en sånn. Hadde gjort seg bra i stua i den nye leiligheten. Hvis Mannen leser dette så hint hint - snart jul. Husk at de beste gavene er hjemmelaget...

Selge leilighet og gamle minner

OK, jeg skjønner at en naturlig konsekvens av at vi har kjøpt ny leilighet faktisk er at vi må selge den gamle. Sånn er det bare - Trineliten og Mannen kan ikke sitte med to leiligheter og et totalt lån på over fire millioner. (Vi får faktisk så stort lån i noen få dager - i overgangsperioden mellom nytt og gammelt kan man si. Ikke akkurat lite skummelt å tenke på!) Men i ettertankens tid, altså når gleden over ny leilighet begynner å synke inn, begynner man å tenke på at man faktisk skal forlate det stedet man har bodd i snart fire år. Og jeg er veldig glad i den leiligheten vi har nå altså. Både treet mitt utenfor balkongen, loft- og kjellerboder som rommer det UTROLIGSTE (blir veldig pes når vi skal flytte, da) og ikke minst det koselige kjøkkenet mitt (med 21 kjøkkenskap!).

Trineliten er radikal politisk, men veldig veldig konservativ når det gjelder privatlivet sitt. Liker ikke store forandringer og blir utenfor og rar den første tiden, sånn som første kvelden på utenlandsferie. Alltid det samme - Trineliten lurer på hvorfor i all verden man nå skulle finne på å dra bort fra alt det trygge og vante og kjære, til det ukjente og nye og skumle. Skjer hver gang. Og så går det like fort over igjen, takk og pris. Men vil garantert bli slik med nye leilighet også. Bra at Mannen er vant til Trineliten og vet at hun er veldig tilpasningsdyktig - det tar bare litt tid...

Men altså, en tanke vemodig i forhold til gammel leilighet nå. Vil savne nærhet til sentrum og andre ting, men vet at viktig å fokusere på alt man får i stedet - som ekstrem nærhet til marka, rolig strøk uten døgnåpen Shell og masse trafikk-kaos, og ikke minst mye mye større plass! Skulle bare gjerne beholdt gammel leilighet også, kanskje som feriebolig? Så kunne vi dra på lang-weekend til "storbyen" og hatt gode venner i nabolaget som "ferienaboer". God idé - nå gjenstår bare å overtale Mannen og banken sin...ja særlig - tenker det går bra gitt! Tror Trineliten heller får slå seg til ro på landet - med alle landlivets goder:-) Og så invitere gode venner på besøk. Invitasjon er herved gitt.

Hurra! Har hus!

Nå har Trineliten og Mannen gjort det mest impulsive vi har gjort sammen hittil (MYYE mer impulsivt enn da man giftet seg!): Vi har kjøpt hus! Eller, etter Tromsø-standard - der jeg jo kommer fra - er det ikke hus men rekkehus, eller vertikaldelt bolig. Men folk som kommer fra Oslo sier hus. Synes bare det høres så skummelt ut... Og vi har enda ikke fått verdivurdering på den leiligheten bor i nå, så dette er veldig spennende kan man si. Og veldig gøy! Hurra!

Moteslave?

He he, Trineliten har fått mange morsomme bilder på cd fra mamman sin. Flinke mamman har lagt bilder over fra slides til pc-en. Måtte bare legge ut et bilde som viser at Trineliten allerede som treåring hadde en sikker stilsans - og stjal flittig av hele familiens luer. Veldig motebevisst altså:-)

En kikker er jeg...

Javel. Nå har det skjedd igjen. Kikkermentaliteten er over oss - med andre ord skattelistene er lagt ut til offentlig nytelse. Og hva gjør man? Jo man sjekker familie, venner og bekjente - hva tjener de og HVORFOR? Media lokker med at man endelig kan finne ut hva alle tjener - idoldeltakerne, regjeringen og finanseliten. Og det er ikke bare de faste Big Brother-kikkerne som gjør det. Trineliten faller for fristelsen og det samme gjør de fleste jeg møter. Hva er det som gjør at vi blir så grenseløst nysgjerrige? Og hva er det som gjør at man selv hvert år alltid ser ut til å tjene mye mindre enn det man faktisk gjør? Er det et privilegium som oss evige gjeldsslaver har? Eller gjelder det samme for alle? Mye morsomt å spekulere i.

Nei nei nei! Kjønnsfascist!

Oppdaget plutselig noe meget betenkelig. Har helt uten å mene det skapt kjønnsfascistisk trend i min egen blogg! Hittil har jeg skrevet trineliten med liten forbokstav, og Mannen med stor forbokstav!!!! Hva er det liksom? Ligner ingenting. Og beskriver i alle fall ikke kjønnsrollemønsteret hjemme hos oss!

Må ta grep her. Fra nå av er det Trineliten med stor T. Skulle nesten bare mangle også. Endrer ikke gamle blogger, men fra og med nå altså. Nemlig.

Liten indignert forbruker

Grrr grrr. Nå har PRODUSENTENE slått til igjen. De har sluttet å produsere trinelitens deodorant. Veldig veldig dårlig gjort siden det er den eneste deodoranten jeg tåler. Må begynne å kjøpe ekkel parfymestinkende klissete roll-on-ting. Som kanskje til og med får utslett av. Grrr.

Dette har vært et usedvanlig dårlig forbruker-år så langt. Først sluttet Mills å produsere fiskeposteier, som var deilig og sunt pålegg av laks og tunfisk. Trinelitens favoritt var postei av laks og dill. Mmm. Veldig godt sammen med kveldsteen sin. Vurderte å skrive veldig sint forbruker-mail, særlig når det viste seg at de i stedet for fiskepostei lanserte et nytt produkt som er majones med fisk - ekkelt og i tillegg usunt! Mills vil bidra til at landets befolkning legger av seg sunne påleggsvaner til fordel for majones-dritt. Hvor er forbrukerombudet og helsetilsynet og noen som helst med makt og myndighet??? Kanskje trineliten skal begynne å produsere eget laksepålegg - slik som Sørlandschips-folka gjorde. "Spis laksepostei - når huden og håret er trøtt og lei." Se, det selger seg formelig selv :-)

Så fortsatte anti-forbruker-året med at Snack-o-Jacks (store riskaker) sluttet å komme i naturell variant, nå smaker alle ost eller barbecue eller andre dårlige smaker. Ikke bra. Trineliten kunne bare glede seg til høsten når Tines høstyoghurt-pakke kommer. Husker ikke hva den heter, det er Vinterfrisk og Sommerfrisk og sikkert et-eller-annet-frisk om høsten. Sommerfrisken er altfor søt, og Vinterfrisken har en yoghurt med tranebærsmak som er blæh. Så trineliten gleder seg alltid til høsten. Men nå har de tatt ut den aller beste høstyoghurten som er multebær og erstattet den med markjorbær!!! Hva er det for noe liksom? Kunne de ikke heller tatt ut solbær som ærlig talt ikke gjør så mye ut av seg. Tenker de aldri på forbrukerne sine?

Og nå altså deodoranten. Trineliten føler seg lurt og overkjørt. PRODUSENTENE bare sniker produktene sine inn i hverdagslivet ditt og overtaler deg til å bli vant til dem og like dem. Så uten et øyeblikks nøling tar de det fra deg igjen - pålegg, riskaker, yoghurt og deodorant. Trineliten vurderer å starte eget forbrukeropprør og sende sinte mailer i hytt og vær. Har bare ikke tid til sånt. Men hadde kanskje tatt kortere tid enn å skrive langt indignert blogginnlegg som sikkert ingen PRODUSENTER leser engang. Eller i alle fall ikke tør å skrive kommentar til. Sukk.

Fiskemoral

trineliten prater med fiskene sine. Mannen er borte og holder innledning igjen, og vi andre er alene hjemme. Sukk. Men det er veldig fint å komme hjem etter en lang og kjedelig/tung og vanskelig/gøyal og spennende dag (sett inn det som passer) og snakke med fiskevennene sine. Når bare vi er hjemme så snakker fiskene veldig bra. trineliten koser seg med en kopp te, og fiskene med illeluktende fiskemat, og så går praten livlig. Fiskene er mye tausere når Mannen er hjemme, eller kanskje han bare ikke forstår språket deres. Uansett så er fiskene alltid enig med trineliten, og det er veldig deilig til en forandring. I kveld har vi snakket om livet og våre små og store forventninger til det. Noen går i oppfyllelse, andre gjør det ikke. Fiskene klarer ikke alltid å grave akkurat de hulene i sanden som de ønsker, av og til raser stenene ned og ødelegger for dem, men de gir aldri opp. Fiskene formidler en god moral til trineliten: gi aldri opp. Det vil alltid finnes stener som ødelegger for planene dine, men hvis du bare er tålmodig og smart, så klarer du alltid å finne en utvei. Det burde være en god leveregel for de aller fleste.

Dagens leveregel: Se snille filmer

Nå er det igjen noen som har gått inn på en skole og skutt barn. Veldig veldig psyko gjort! Hvorfor gjør folk sånt? Altfor mange ganger de siste årene har noen gått bananas med våpen på en skole. Trineliten blir sint.

Folk burde kanskje ikke se filmer med for mye skyting og blod og tull. Kanskje ikke alle tåler det. Alle burde heller se glade filmer som gir en lyst til å gjøre snille ting. Trineliten kan anbefale:

Sound of Music: "I simply remember my favourite things, and then I don't feel so bad"
Aristokattene: katter og hunder og mus hamler opp med den slemme mannen
Mary Poppins: glad finne-på-verden med søte sanger og sunn moral
Harry Potter: man kan trylle i stedet for å skyte - bare ikke Avadakadavra
Tre nøtter til Askepott: de slemme havner i søledammen med paraplyhatt på hodet
Filmen om Ole Brumm: det går vel ikke an å bli annet enn snill av å se den?
Bridget Jones: man blir alltid glad av at noen endelig finner kjærligheten
Finding Nemo: blir ikke alle glad av snakkende fisker? (NB: må ikke la akvariefiskene sine se denne!!!)

Tar gjerne imot flere tips - trineliten er vill etter happy endings :-)

Da trineliten kom til verden, var alle himlens stjerner tent...

OK, nå har jeg også en blogg. Det var kanskje på høy tid. Jeg som har jobbet med bibliotekfolk ble jo fortrolig med begrepet blogg for flere år siden - lenge før det var noe som alle visste om. Nå vet alle. Og har alle? Virker av og til sånn. trineliten synes det er fint at så mange folk ønsker å dele tankene sine med andre. I alle fall er prinsippet fint. Så får vi se om det går bra for trineliten å gjøre det. Er litt i tvil selv. Hva skal jeg skrive om som er interessant for andre å lese liksom? Tror det er best å bestemme seg for at trineliten skriver for seg selv. Blir mindre skummelt da. Bare en helt egen lekeplass på nettet hvor man kan kose seg og leke seg litt. Så får andre lese om de vil.