Fotball og kjærlighet

Verden er sannelig ikke lett. Nå har Trineliten i ukevis vært sint på hele eliteserien i fotball og fnyst til alle som har påpekt at laget sitt (Tromsø, Tromsø, laget som står på...) har tront nederst på tabellen. (Har til og med begynt å bruke hedersbetegnelse på sisteplassen - hvem er det som har bestemt at man bare kan "trone" på øverste plass, det er en stor bragd å ligge sist også!) Uansett, den siste uka har lykken snudd, og i går ettermiddag tok Tromsø et solid hopp oppover tabellen. Er fortsatt ikke sikret plass til neste år, men uansett en gledelig "turn of events". MEN: Aldri så godt at det ikke er galt for noe... Selvsagt, når Tromsøspillerne trosser snøstorm og skader for å karre seg oppover tabellen, så må det gå ut over noen. Dersom noen rykker oppover, må andre rykke nedover. Rangering er selve grunnprinsippet i en tabell. Derfor var ikke gleden enerådende i det tromshamarske hjem i går. De som havnet på kvalikplass etter gårsdagens runde var typisk nok Hamkam-gutta. Og da var vi jo nesten like langt. Hvert eneste tilløp til jubel fra Trineliten ble møtt - naturlig nok - med grumfete triste utbrudd fra Mannen. Og slik gikk nå kvelden...

Trineliten ønsker Mannens lag lykke til på søndag og håper at vi alle kan være glade og blide i neste uke. Bortsett fra ekle BondeRøkkeMoldeFolk, he he. Men hvis det bare går bra for et av lagene, og det blir Trinelitens lag, så trenger jeg hjelp. Har noen gode tips for å plastre såre fotballfølelser hos Mannen sin? Vil gjerne ha tips innen søndag, når jeg skal på Ullevaal sammen med familie fra Nord og etterpå hjem til uviss stemning. Trenger bombesikker plan for å få dette til å gå glatt uansett utfall. Fotball og kjærlighet er jammen ikke lagd for å gå hånd i hånd...