Uoverkommelige meningsforskjeller?

Trineliten og Mannen diskuterer. Utgangspunktet denne gang er TV-serien Kronprinsessen, som er laget på boken til Hanne Vibeke Holst. Trineliten leste boken i sommer og syntes den var bra - og litt skummel. Hovedpersonen er en ung og uredd kvinne som blir kastet inn i politikken som miljøminister, og som blir fullstendig herset med av presse og gamle garvede mannlige politikere. Boken ble skrevet for å bli en serie på dansk TV, men den danske kanalen syntes boken hadde for mange likhetstrekk med dansk politikk og turte rett og slett ikke å lage serien. Derfor laget svensk TV den i stedet.

På tross av dette sier Mannen at slike ting aldri kunne skjedd i virkeligheten. Og i ALLEFALL ikke i Norge, som tydeligvis er kjempeforskjellig fra Sverige og Danmark. Trineliten kjenner seg derimot igjen i mange ting, selv om det er klart at en TV-serie setter ting litt på spissen. Tendensene er i alle fall skummelt likt norsk politikk. Det er jo soleklart at kvinner i politikken - og sikkert også i næringslivet og andre steder - blir behandlet og sett på på en annen måte enn menn. Det stilles ulike krav til menn og kvinner, og det er desverre fortsatt stuerent å behandle kvinnelige politikere på en måte som ingen ville funnet på å gjøre med menn.

Ta som eksempel en typisk kvinnelig politiker. Hardtarbeidende, grundig, kan sakene, setter sin ære i å bli god på fagfeltet sitt. Og forbigås systematisk av den enkle grunn at slike verdier ikke blir sett på som viktige i politikken. Det er de mannlige verdiene som skal avgjøre om en politiker er god eller ikke. Disse verdiene kan kokes ned til én grunnverdi: Hvor høyt kan du rope? En politiker vurderes gjerne ut fra dette. Hvor mye plass man tar, hvor ofte man er i media, og hvor mange lettvinte poenger man kan lire av seg i en debatt. Da blir altfor ofte kvinnelige politikere taperne. Særlig siden det også ligger i de mannlige verdiene å ubeskjedent fremme seg selv og sitt kandidatur til ulike verv og posisjoner.

Slik sett er hovedpersonen i Kronprinsessen en interessant karakter. Hun har en sterk tro på seg selv, og vet hva hun er god for. Derfor blir også fallhøyden så stor. En kvinnelig politiker som ikke er underlegen, som stjeler scenen - det skjer for eksempel på pressekonferansen med de nye regjeringsmedlemmene - en slik kvinne blir for "mennene som styrer politikken og pressen" nesten det verste av alt. Fordi hun spiller på de mannlige politikernes banehalvdel og kan de samme triksene, utgjør hun en trussel som må elimineres. Hvert minste feiltrinn blir blåst opp, og gjør hun ingen - så fabrikeres det feiltrinn av pressen og medpolitikerne.

Og til de som ikke tror at dette kunne skjedd i norsk politikk: Se dere omkring. Sier ikke mer.