Ok, stopp nå!

Nå plutselig tippet Trineliten over. Fra passe etablert ung dame til halvgammel kjerring med husmortendenser. Skummelt. Det holder i massevis med mann og bil og rekkehus og nylig passert tredveårsdag, nå er det på tide å trekke en slags grense. Skulle gjort det visuelt med kritt eller silkebånd for markeringens skyld, men har ikke langt nok bånd og Mannen driver og vasker gulvene så krittstreker blir neppe populært. Derfor trekker jeg grensen ordentlig og offentlig her i bloggen i stedet, slik at dere som leser bloggen kan minne meg på den når det trengs. Vær så snill, gjør det!

Saken er at jeg et i et vilt, galskapens øyeblikk i sted seriøst vurderte å bli Tupperware-forhandler. (Det setter seg i halsen på meg bare jeg SKRIVER ordet, så det er nok et godt tegn!!!) Grunnen til at Tupperware plutselig virket forlokkende, er at etter et helt års jakt på en skikkelig salatslynge - veldig nyttig og etterlengtet kjøkkenredskap, ikke gammel dame-tendenser - så fant jeg endelig en i Tupperware-katalogen. Det sto en dame på et kjøpesenter i forrige uke og prøvde å få forbipasserende til å ville bli TW-forhandlere, og i et svakt øyeblikk ga jeg meg i snakk med henne - bare for å få en nærmere kikk på salatslyngen altså. Tydeligvis så jeg ut som en passe person for å holde Tupperwareparties (skrekk og gru!) og på andre måter forhandle kjøkkenutstyr til venner og familie, og tross store protester fikk jeg med meg en katalog så jeg kunne tenke på saken. I dag kikket jeg i katalogen og mer eller mindre siklet over salatslyngen. Siden dette er selvransakelsens tid må jeg innrømme at jeg også fant flere andre ting som så flotte ut. Problemet er at man bare kan bestille dem gjennom autoriserte TW-forhandlere. Tekstet mamma for å høre om hun kunne bestille ting fra sin Tupperware-venninne, men hun hadde sluttet som forhandler. Dermed var det gjort. Akkurat der og da skjedde det svake øyeblikket. Legger meg flat og tilstår alt, og lover å gjøre bot for urene tanker.

Slik, nå har jeg skriftet og forklart hvorfor det er aldeles tvingende nødvendig å trekke en grense. Trineliten vet ikke lenger sitt eget beste og må passes på. Kan skyldes at man for øyeblikket har feber og går på kraftig penicillinkur for BÅDE bihulebetennelse og lett lungebetennelse (hvorfor kan man ikke få en normal høstforkjølelse som andre mennesker ?!?) men best å ikke ta noen sjanser. Må øke intensiteten av ungdomsaktiviteter framover. Spørsmålet er bare: Hva gjør egentlig ungdom i dag? Holder det å gå på café og shoppe på Indiska? Eller må man gå med korte topper og snakke rart? Trineliten vil jo ikke tippe vektskåla for langt andre veien heller. Man er jo etablert og voksen, og trives med det. Så lenge man kjøper Ole Brumm-artikler og morsom hårpynt så går det kanskje bra. Elsker fortsatt all slags dill. For å sitere god venninne som studerer medisin, så er Trineliten "Queen of dill". Må bare ikke la Tupperware-dill erstatte annen slags dill så holder man seg på riktig side av grensen. Herved avgjort.

PS: Salatslyngen til TW tok FIRE liter salat, de vanlige tar maks to liter. Hva er vitsen med det liksom, hvem spiser så lite salat? Veldig fin altså:-)