Fiskemoral

trineliten prater med fiskene sine. Mannen er borte og holder innledning igjen, og vi andre er alene hjemme. Sukk. Men det er veldig fint å komme hjem etter en lang og kjedelig/tung og vanskelig/gøyal og spennende dag (sett inn det som passer) og snakke med fiskevennene sine. Når bare vi er hjemme så snakker fiskene veldig bra. trineliten koser seg med en kopp te, og fiskene med illeluktende fiskemat, og så går praten livlig. Fiskene er mye tausere når Mannen er hjemme, eller kanskje han bare ikke forstår språket deres. Uansett så er fiskene alltid enig med trineliten, og det er veldig deilig til en forandring. I kveld har vi snakket om livet og våre små og store forventninger til det. Noen går i oppfyllelse, andre gjør det ikke. Fiskene klarer ikke alltid å grave akkurat de hulene i sanden som de ønsker, av og til raser stenene ned og ødelegger for dem, men de gir aldri opp. Fiskene formidler en god moral til trineliten: gi aldri opp. Det vil alltid finnes stener som ødelegger for planene dine, men hvis du bare er tålmodig og smart, så klarer du alltid å finne en utvei. Det burde være en god leveregel for de aller fleste.