Hillary versus Nora

I Dagbladet i dag (papirutgaven) har de intervjuet noen mennesker i USA om Hillary Clinton. En dame sier at hun elsker Hillary, blant annet fordi hun står for familieverdier siden hun aldri vendte ryggen til ektemannen (en utro slask av en eks-president - red.anm.). Da lurer Trineliten på: Hvordan kan man representere familieverdier når man fortsatt er gift med en mann som helt klart IKKE har brydd seg filla om familieverdier når han har lekt seg med sigarer og sekretærer på skrekkelig ufin måte? Hvorfor er det alltid kvinner som skal trekkes fram som gode eksempler på familieverdier, fordi de tåler og tier og tilgir en mann som har blamert seg offentlig og ydmyket kone og datter med å få intime sigardetaljer brettet ut i hele verdenspressen? Ville det ikke vært langt mer rakrygget av Hillary å kaste idioten på huet og ræva ut (kunne blitt teknisk vanskelig siden han var presidenten og de bodde i det hvite hus, men i alle fall forlatt ham på dagen)? Hvis Mannen hadde funnet på noe i nærheten av dette, hadde både han og sigarene hans flydd i en pen bue ut fra verandaen i tredje etasje med Trinelitens hjelp. Pronto.

Så hvorfor skal det telle i Hillarys favør at hun aldri forlot Bill? Det må da ha vært flere kvinner i verden enn meg som satt og ropte på hevn og mere blod når Bill endelig tilsto? Skal det å være "leder for den frie verden" kvalifisere til å være hevet over alle moralske standarder? Eller skal alle menn være fri til å gjøre som de vil så lenge kona etterpå kan holde familien samlet og representere familieverdier? Og til slutt det store spørsmålet: Gjelder dette bare for USA, eller smitter det en amerikansk presidentfamilie foretar seg over på resten av verden?

Mange opprørte spørsmål presset seg på. Nå er de ute i bloggosfæren. Det hjalp. I min moralkodeks er det største problemet at amerikanske kvinner hyller Hillary for å ha støttet Bill. Det sier noe om kvinnelig underdanighet som jeg ikke liker. Kvinner bør oppfordre hverandre til å stå på krava og framheve sin egen verdi, ikke til å finne seg i offentlig og privat ydmykelse og så snu det andre kinnet til. Eller er det fortsatt like lite akseptert at kvinner går som den gang Nora gjorde det? Historien om Ibsens modige lille lerkefugl burde være obligatorisk lesning for alle kvinner også i dag. Dersom det ikke hjelper, anbefales som en oppfølger å lese Ibsens "Gjengangere", som er fortellingen om hva som skjer dersom Nora ikke går. Hint til Hillary: Den historien har ikke akkurat noen happy ending!